Sider

mandag 2. mars 2015

Big Data for Life Sciences at Universitat Polytectica de Valencia

The announcement.


Last week I did the first lecture abroad based on the thematics in my book. I was able to visit the beautiful city of Valencia and the impressice UPV, where I was met by both great staff and great students. This post is meant as a resource-page for the attending students.

The students
The presentation: Big Data in Life Sciences

Resources:

Big Data: The management revolution - HBR

Classification of Big Data: UNECE

UNECE Big Data recorces

List of Android Sensors 

More on Data Mining

I had a question regarding how much data to capture. More on data granularity.

There was a question regarding big data and genome research, I met with Susana Barcelo Cerda and Sonia Tarazona Campos at UPV who are working on that, please look up their publications.

There are lot of interesting resources online on sensors for different Life Sciences, I suggest doing your own resarch into the material.

Thank you for inviting me,

Tarjei A Heggernes










mandag 4. november 2013

Studentvurderingar av boka.

Dette semesteret brukar eg boka mi som pensum i faget Administrative Informasjonssystemer her på HiB. Det skulle jo egentlig berre mangle, då det var dette kurset eg skreiv kompendiet for, kompendiet som til slutt vart boka Digital Forretningsforståelse.

I dette faget kan studentar velge tre ulike vegar til å få gå opp til eksamen: Enten å presentere eit relevant tema for klassen (så langt er det tre grupper á to studenter som har valgt dette), ein kan skrive to relevante bloggpostar på minimum 200 ord, eller ein kan skrive ei fagoppgåve. I tillegg må alle ta i bruk det bloggbaserte læringsnettverket til kurset, der dei skal poste tre mindre saker og minimum ti kommentarar på andre sine bloggpostar. Eg har tidlegare skreve ein bloggpost der du kan lese litt meir om akkurat dette undervisningsopplegget.

Ved oppstarten av kurset er studentane litt i villreie om kva desse bloggpostane skal handle om, så i år gav eg dei tilbodet: Dersom nokon vil anmelde boka mi i ein bloggpost skulle dei få eit anmeldar-eksemplar! Av ein eller anan merkeleg grunn var det ingen som slo til på dette straks, men etterkvart var det ein kar som heiter Constandino Leiva (twitter: @DatPad)som slo til.

Sjølve omtalen kan du lese under, men eit sitat eg likar svært godt er dette:

"Slik jeg følte det var det om Tarjei skisserer flere puslebiter i del I – III, for å endelig sette alt sammen i del IV, som lar deg se bildet i sin helhet."

Det var jo akkurat det eg var ute etter å oppnå! I tillegg brukte han eit feiande flott illustrasjonsbilete:

"Join the dark side, we have the best books!" Bildekreditt: Constandino Leiva
Eg foreslo og at dersom nokon hadde tenkt å kjøpe e-boka, ville det vera svært interessant å få vite korleis dei opplever å bruke e-bok til pensumbok gjennom ein bloggpost. Etter litt om og men kom endeleg boka ut i digitalt format. I motsetning til den fysiske utgåva hadde eg ingen digital utgåve å gje ut som anmeldareksemplar, men det kom likevel ein omtale av e-boka frå ein student som heiter Mette Haglund. Ho skriv om korleis ho har opplevd å bruke eboka, og oppsummerer med at ho er positivt overraska! Ein ting eg brukte mykje tid på var å legge inn og sikre lenker i teksten på manuset mitt. Om det skriv ho: 

"En annen fordel jeg vil peke på er de direkte linkene. Tror aldri jeg har lest så mange av linkene en bok referer til.. Dette gjøres jo så lett, kun ved å trykke på teksten!"

Her er kva studentene synes etter å ha lest boka:

Constandino om Digital Forretningsforståelse.

Mette om å bruke e-bok som pensum.

P.S.: Har du lest boka, og har synspunkt/meiningar, gje meg gjerne ein lyd!

tirsdag 15. oktober 2013

Bokbadet

Så var det på tide å gjere litt ære på boka mi, og feire den med eit bokbad. Eg var relativt ukjent med konseptet bokbad for fagbøker, for fiksjonsbøker er det naturleg at forfattaren les litt opp frå boka, men boka mi er ikkje skreve for å underhalde, så det kunne fort vorte langdrygt.


I staden for er det naturleg at ein skapar ein diskusjon rundt boka, og tematikken boka tar opp. Eg  var så heldig å få med meg to sterke fagfolk eg kjenner frå før, samt eit nytt bekjentskap, til å diskutere dette.



(På biletet, frå nederste venstre hjørne: Erlend Aam, Bent Gjendem, forfattaren, Odd Rydland, bademeister Henry Bjånesø og Vebjørn Heggernes (min nevø))

Eit bokbad treng ein bademeister, og kollegaen min her på HiB, Henry Bjånesø tok oppgåva på strak arm og gjennomførte ho på ein glimrande måte. Han starta med å introdusere meg, og eg haldt ein kort introduksjon om korleis og kvifor eg har skreve boka. Deretter tok debattantane etter tur boka og tematikken for seg:


Odd Rydland har eg kjent sidan eg starta å undervise på BI hausten 2000. Han har lang erfaring og sit på enormt mykje kunnskap. Eg ser opp til han som ein mentor. Han jobbar med IT og prosessar i Sparebanken Vest, i tillegg til å vera sentral i BankID. Han sette den teknologiske utviklinga til bankane og samfunnet generelt i eit historisk perspektiv, og peika på at medan det tidlgare var bankane som pusha på folk teknolgi, er det no eit krav frå folket at banken tilpassar seg den teknologien som folk brukar. Han hadde og eit svært godt poeng om at eit stort problemområde er at det er vanskeleg for ei verksemd sitt organisasjonssystem å tilpasse seg og å utnytte teknologi, ettersom ein ofte reknar med at tilpasninga skal gå den andre vegen.


Bent Gjendem gjekk på kullet mitt på NHH, og eg hadde litt med han å gjere under studietida. No er han Salgssjef i Skandiabanken, samt at han er ein av gründaren bak både nettbutikken gulvnett.no og konsulentfirmaet Karabin. Han opna med å seie at det var denne boka han kunne ønske at han hadde hatt som pensum då han tok metodefaget i EDB på NHH i si tid. 

Forfattaren, Odd Rydland, Bent Gjendem og Erlend Aam. Foto: Magnus Handeland
Han diskuterte og om det var (og er) rett å kalle dette eit metodefag, ettersom studentar ofte ikkje får bruk for den avanserte matematikken eller statistikken som metodekurs inneheldt. Forståinga av det digitale derimot, er noko du brukar kvar dag etter endte studier. Han meinte at boka kunne vekke interesse hjå studentar, og dermed motivere dei for å setje seg inn i fagfeltet. I tillegg gav han eit par gode tips: eg kunne gjerne legge enno meir vekt på rasjonaliseringsgevinstar i boka, fordi IT no er den teknologien som har størst potensiale for å skaffe den type gevinstar, og han gjorde meg merksam på casen med teleoperatøren giffgaff der brukarane er svært integrert i forretningsdrifta, og får poeng for å t.d. drive support for kvarandre.

Tredjemann i panelet kjende eg ikkje frå før. Det var Erlend Aam som er IT-sjef i forlaget Vigmostad og Bjørke, som Fagbokforlaget som gjer ut boka og er ein del av. Han vart tilsett i forlaget på eit tidleg tidspunkt, og har vore ein del av suksesshistora ein må kunne seie at det forlaget har hatt. Han starta med å seie at denne boka burde vera julegåve til alle i forlaget - så viktig meiner han temaet er. Av ting han tok fram frå boka var teorien om det digitale ryktet eg snakkar om i kapittel 3 - kor viktig dette er, og kor viktig det er at innhald vert tilpassa (sosial) kanal for å halde på dette ryktet. Han meiner og at analyse (kapittel 8 om BI) er, og vil være, eit viktig tema. Rapportering er vanleg, men å gå bak tala for å finne årsaken til resultata er langt mindre vanleg.


Etter dette var det ein kort diskusjon rundt tema - kven er boka til nytte for? Slik eg oppfatta det (men det er mogeleg eg misoppfatta det) er det helst økonomane som må verte flinkare til å tilegne seg forståing for det digitale slik at dei kan utnytte både data i systema og kompetansen til dei som lagar og driftar systema.

Dagens kommentar kom frå førsteamanuensis Jon Iden frå NHH. Då han først hadde sett tittelen på boka lurte han på om den handla om "forstår forretning, forstår ikkje forretning". Tok du den? Hint: dataprosessering er basert på behandling av binære tallkodar.

Alt i alt var det ein bra seanse, der både vener, familie, kollegaer og andre interesserte var representert.

onsdag 4. september 2013

E-bok: Lettare tenkt enn gjort!

E-bok-versjonen av Digital Forretningsforståelse er ute no! Du kan kjøpe den her

Då skriveprosessen nærma seg slutten, fekk eg ei gladeleg melding hjå forlagsredaktøren: Boka skulle i tillegg til den vanlege papirboka også komme i elektronisk format. Stas! Men, det er jo nesten sjølvsagt at ei bok med denne tittelen også må vera tilgjengeleg i digital form.

E-boka, vist på min Samsung Galaxy Tab 7.7., skriftstorleik 7 pt.


Eg har lest eit par bøker på nettbretta mine, aldri hatt Kindle, og har aldri reflektert så mykje over korleis ei e-bok vert til. Det var jo klart at den skulle lagast av det digitale manuset eg leverte inn. Det viser seg at dette ikkje er ein rettlinja prosess.

Epub

Formatet som er brukt, og som per dags dato er standard for e-bøker (dersom ein ser bort frå Amazon sitt proprietære format AZW) er Epub. Dette er eit ope format, og er basert på XHTML og XML. Utan å verte for teknisk kan ein seie at ein tar utgangspunkt i teksten, og deretter bruker desse to språka for å definere korleis boka skal sjå ut i eit program eller ein app som skal vise fram boka for lesaren på nettbrett e.l. Det kan samanliknast med HTML, som er det spåket som definerer korleis ei nettside skal sjå ut i forhold til skriftstorleik, overskrifter, plassering og storleik på bilder m.m.

For uavhengige forfattarar er eit alternativ å bruke ei teneste som Smashwords eller Lulu for å få hjelp til konverteringa. Desse tenestene tilbyr og å selge bøkene for deg, mot ei avgift. Er du god teknisk, kan du programmere e-boka di sjølv (følg lenka, og scroll ned til "Coding By Hand") . Det er definitivt ikkje noko for meg.

Tekst

Dei omtala formata for e-bøker er laga for bøker med tekst, og berre tekst. Ein må til dømes klikke på lenker i boka for å få sett på figurane. Ein av fordelene med e-bøker er at ein kan legge klikkbare lenker i teksten, slik at ein kan opne nettsidene det er referert til direkte frå teksten. Talet på lenker og talet på figurar vil dermed auke jobben med å konvertere boka til Epub. I boka mi er det mange lenker, og det er litt av den grunn at den er forsinka. Men det er ikkje den einaste utfordringa ei fagbok møter ved konvertering til e-bok.

Teknisk

Dersom du vil sjå litt korleis XML-ser ut, kan du lagre eit vanleg MS Word-dokument som XML (Fil - Lagre som, velg Word XML) og deretter åpne det i programmet notisblokk. Då vil du sjå koden som fortel korleis dokumentet er formatert. Dei som lagar e-boka vil få boka i eit slikt format. Dersom det er snakk om ei bok som er klargjort for trykk kan det hende at programmet som er brukt heiter InDesign, som og kan eksportere XML. Dei som no skal lage den endelege e-boka må tilrettelegge den XML-fila slik at den passar til Epub-formatet. Til dette brukar dei noko som heiter XLST, som er eit språk som konverterer XML-filer til andre typer XML-filer (!). Forvirra? Det er meir!

Bokbasen

Alle e-bøker som skal selgjast i Noreg må registrerast i systemet Mentor, som er ein del av Bokbasen AS. Bokbasen driv "bransjens metadatabase, Den norske Bokdatabasen®, samt flere søke-, navigasjons- og bestillingstjenester". Dei største eigarane er forlaga Gyldendal og Aschehoug. Dette systemet ligg til grunn for alle bokhandlarane, og er basisen for nettbaserte bokhandlarar sine nettsider. Den siste jobben er å sikre at den epub-fila og vert godkjent av dette systemet. Og her kjem det ironiske: i boka mi, spesielt i delen om forretningssystem, er det ei viktig poeng at ulike system snakkar saman. Og, det oppstod eit problem med at det eine systemet ikkje kunne godkjenne fila som vart sendt frå det andre systemet. Årsaka kan ha vore ei oppgradering av programvaren til systemet som skulle motta fila. Dette har forsinka arbeidet med å få e-boka mi publisert.



Kindle Reader

Det er ingen tvil om at det er e-bok lesaren Kindle som er killer-appen når det gjeldt spreiinga av e-bøker. Alle eg kjenner som har Kindle kan ikkje skryte nok av eininga og å lese bøker på eininga. Problemet med Kindle er at Amazon har eit proprietært filformat på bøkene, og dette betyr at e-bøker du kjøper via Amazon berre kan lesast på ein Kindle, eller på ein Kindle-app dersom du vil lese på telefon eller nettbrett. Du kan heller ikkje kjøpe e-bøker frå ein annan butikk enn Amazon viss du vil lese dei på Kindle-eininga.

Det er for tida få norske forlag som sel e-bøker på Amazon (imidlertid kan du publisere dine eigne bøker som privatperson), men ting skjer. For å kunne gjere dette måtte forlaget i ugangspunktet opprette eige selskap i både USA og UK, eller inngå partnarskap med ein forlag som er etabler i desse områdene. I tillegg er Kindle best tilpassa tekst-bøker, og boka mi har ein del modellar, bilder og tabeller som er viktige. Derfor er Epub og Epub-lesar på nettbrett eit betre alternativ.

Er e-bøker egna for fagbøker? 

Eg er spent på tilbakemeldingane på e-boka. Sjølvsagt er tilbakemeldingane på innhaldet det viktigaste, men det er fleire som har spurd om når e-boka kjem, og då vil dei etter å ha lest kunne seie noko om fordeler og ulemper ved e-bøker i forhold til papirbøker. Eg tar faktisk opp miljøaskpektet ved e-bøker i kapittel 20, brukaraspektet håpar eg at eg skal få meir erfaring med i etterkvart som mi eiga e-bok vert tatt i bruk.

E-boka kan du kjøpe her. Og eg ser fram til kommentarar og tilbakemeldingar, både på papirbok og e-bok!

mandag 19. august 2013

Boka er ferdig trykt! + Video: gjennomgang av boka, kapittel for kapittel.

Den 6 august, kl 14:47, fekk eg ein mail frå resepsjonen om det var kome ei pakke til meg. Eg visste kva det var, hadde venta på den heile dagen, det var boka mi, varm frå pressa. Det var like før eg skulle gå heim, så eg nærast sprang opp etter pakka og fekk opna den på kontoret.

Eg må innrømme at det var stas. Bøkene såg bra ut og lukta godt (!). Det endelege beviset på at eg er ein publisert forfattar.

Stolt far. Fotokreditt: Henry Bjånesø (instagram: @hbjhibno)
Besøket var feira med ein liten tur til Oslo, der besøk på forlagets distriktskontor, eit kort møte med @ceciliestaude og kvelden på @oyafestival stod på programmet.

Litt av utvalget frå Fagbokforlaget denne hausten, inkludert boka mi og boka Teknologiledelse som eg har vore med på setje saman. 
#SoMe-dronninga Cecilie Staude. 
Kommunikasjonsrådgjevar i sivil på Øyafestivalen. 
Ei av casene i boka eg er spesielt nøgd med omhandlar tatovøren @jimmyduvall (les bloggposten som starta det heile) og shippingforetaket @maerskline (lenkene går til Instagram, der begge har flotte profilar). På torsdagen fekk eg helse på tatovøren for første gong, og overlevere eit eksemplar av boka.

Jimmy Duvall på Invictus Tattoo. Han trudde at mor hans ville setje pris på at han vert pensum på høgskular. 
Ok - før eg bikkar heilt over i rosablogg her og skildrar antrekket eg hadde eg på meg på turen (som den flotte Uniqlo-skjorta eg har på første bilde), går eg over til boka, som er det viktige her. Eg har fått litt positive og litt negative tilbakemeldingar allereie, mest positive, og eg veit at det er fleire fagansvarlege ved høgskular som ser på boka som interessant. Det vert spanande å sjå til våren og til neste haust kor mange som set den opp på pensumlista.

Dersom du har lest dei tidlegare bloggpostane her, eller "vaskeseddelen" hjå Fagbokforlaget, håpar eg du har ein viss ide om innhaldet i boka. Eg har i tillegg lova ein gjennomgang av boka, kapittel for kapittel, og den kjem under i videoformat. (OBS: Videoen er 9 min og 42 sek)


Digital Forretningsforståelse from Tarjei Heggernes on Vimeo.


Som vanleg vert spørsmål, kommentarar, ris, ros og bestillingar motteke med takk. Følg ellers med her for fleire blogginnlegg som er relevante for boka.

onsdag 31. juli 2013

Ein modell vert til: frå krusedullar til pedagogisk plan.

I skrivande stund skal boka vera i trykken, og skal etter planen vera på lager den 6 aug. Eg er spent! Medan vi ventar tenkte eg eg skulle ta dykk gjennom eit par versjonar av modellen som skal forklare heile boka:

Den store oversiktsmodellen.


Boka handlar om forretningsforståing. Dette måtte eg få med i modellen. Undertittelen "Fra store data til små biter" måtte og få sin plass, og det same med digitalisering. Og alt måtte henge saman på ein pedagogisk og forståeleg måte. Så, den første skissa eg kom opp med såg slik ut:

Modell, versjon 1. 
Eg prøvde meg med den noko vanlege "løkmodellen" som skal vise samanheng mellom fleire lag. Det funka ikkje noko særleg, så eg prøvde igjen. Det eg likte med modellen og som eg tok med meg vidare, var skyforma for nettskya, og at store data heldt seg innafor der.

Deretter prøvde eg å setje det inn i ei slags stjerne. Eg er heavyrockar, og i den kulturen står jo pentagrammet sterkt. Av ein eller annan grunn vart det her ei davidsstjerne i staden for.

Modell, versjon 2. 
Denne gjekk fort i bosset. Eg jobba litt vidare med analogiar, og tok fram igjen skya. I naturen er det jo slik at vatn fordampar i sola og varmen, dette vatnet samlar seg i skyene, og deretter regnar det ned på landjorda. Er det ikkje litt slik med det digitale og? Folk genererer store mengder data på ulike einingar og i ulike system, data samlar seg til dømes i nettskya. Data kan hentast frå databasar i nettskya, og vert informasjon for dei som har forutsetnader for å forstå innhaldet. Informasjonen set i gong hendingar som kan generere meir data, som igjen vert lagra digitalt i databasar lokalt i bedriftene, eller i nettskya.

Modell, versjon 3. 
"Aha, genialt!" sa eg til meg sjølv. Akkurat som naturen har sitt kretsløp har og det digitale sitt kretsløp. Det er mykje snakk om at data er den nye jorda, eller eventuelt den nye olja, og det passar jo rett inn i naturanalogien. Så her fekk eg grunnideen til modellen. Data er det menneske, evt sensorar, som genererer, data vert tatt opp gjennom grensesnittet til ulike applikasjonar (som igjen fins på ulike einingar), applikasjonar prosesserer og lagrar data i databasar, som kan vera internt i bedriftene eller i nettskya, og vert seinare tatt fram for analyse og for å bedre forståing.

I denne modellen låg strategi, som representerer forretningsdrifta, som tekst. Eg jobba vidare med å få dette inn i modellen. Eg ville og setje menneske i modellen. Eg endte opp med eit utkast til:

Modell, versjon 4. 
Her kom folka på plass, utan at eg vart heilt nøgd med korleis dei var representert. Data, informasjon og kunnskap er laga som ulike lag, slik jordakloden og har ulike lag i seg. Strategi er kjernen. Eg introduserer her og ulike lag i atmosfæren utafor jorda, der dei ulike elementa etterkvart fell på plass.

Dei versjonane vi har sett til no er teikna digitalt ved hjelp av eit Bamboo-brett. Eg er i utgangspunktet under middels til å teikne, og det er i tillegg ei læringskurve ved det digitale brettet eg måtte gå gjennom. Så den neste modellen vart laga på gamlemåten, med penn og papir. Den vart slik:

Modell, versjon 5.
Rimeleg nøgd med denne, bortsett frå at eg ikkje likte heilt korleis menneske passa inn i modellen. Menneske er jo ikkje berre små brikker som generer er data, men er og essensielle i at data vert gjort om til informasjon. Det trengs og menneskeleg kunnskap for å kunne bruke kunnskapen fornuftig, i dette tilfellet vil det seie å bidra til at forretningsstrategi vert gjennomført.

Eg kom då på ideen med å bytte ut jordkloda med eit menneskehovud. Jordskorpa kan byttast ut med ytre organar. Vi genererer data gjennom snakk, og gjennom bruk av fingre for å skrive. Vi brukar auga og øyra for å ta inn (ferdigprosesserte) data. Det vi har mellom øyrene brukar vi til å foredla data til informasjon. Dette vert symbolisert ved at data vert omskapt til kunnskap, som støtter strategi, inne i hovudet.

Modell, versjon 6.

Modellen var no klar nok, trudde eg, til å sende til forlaget. Denne versjonen  laga eg med Prezi, og den såg slik ut:
Modell, versjon 7.
Forlaget laga modellen etter beste evne, men då eg fekk den igjen såg eg at heile "atmosfære"-konseptet mitt mangla. Eg printa modellen og sendte den tilbake med kommentarar:


Modell, versjon 8. 
Men SÅ kom den endelege modellen! Den har fått med seg alle elementa, og gjer det enkelt å forklare både elementa og korleis dei heng saman:

Ferdig modell. 

Modellen har no data i midten, for å vise at det er menneske som både genererer og tolkar data. Til dette brukar dei einingar. Det einingar kan handsame er bits, som ein får ved å digitalisere. På einingane er det applikasjonar, eller programvare som fangar data, prosesserer og lagrar prosesserte data i databasar. Både databasar og deler av applikasjonane kan ligge internt i bedrifta, eller i nettskya. Alt dette representerer det digitale.  Det som foregår inne i hovudet til den som les dataene, er forståing. Dette skal hjelpe med å gjennomføre prosessar som igjen oppnår resultater, eller mål, som er sett av forretningsstrategien.

Digital forretningsforståelse! 


I neste bloggpost går eg gjennom modellen. Takk for at du leste.




onsdag 8. mai 2013

Boka levert! Litt om konseptet bak.

2. mai leverte eg inn ferdig manus. Og dagen etter ei oversikt over bilder som skal inn i boka. I dag skal det dukke opp ein produksjonsplan som set frister for resten av arbeidet, det første er at boka skal på språkvask.
Nærare 64000 ord er det i teksten som er levert. Bildene i boka, som kjem i svart-kvitt, er stort sett skjermdumpar frå PC og mobiltelefon, men eg har og fått løyve til å bruke ei av Kim Holm sine teikningar. Nyt biletet i fulle fargar under. Temaet for bildet er ei av dei store fadesene innan sosiale medier her i tillands: Rita Ormbustad sitt utspel på Facebook om MGP-vinnar Stella Mwangi.

"Gi mæ sama, isbjørna og moskusa! Æ syns d e d vi skal sæll, å itj at vi har åpne asylmottak!!!!"
For ikkje så mange år sida var det godt mogeleg å avgrense digitale aktivteter til ein e-post i ny og ne. Det er sjølvsagt framleis mogeleg, men i dag er folk flest djupt inne i den digitale verda. I tillegg til e-posten er det no meldingar på alle slags sosiale medier, bilder og videoer vert posta over ein låg sko, joggeturar vert dokumentert o.s.b. Det digitale har vorte ein naturleg del av kvardagen. 


Del I: Den digitale kvardagen


Boka si oppbygning skiller seg litt frå andre bøker med liknande tema, som til dømes Innføring i informasjonsbehandling av Trond R Braadland. Der ein i liknande bøker gjerne startar med bits og bytes, og datamaskina sin historie tar boka mi for seg Store Data (Big Data) først. Og Store Data, det er nettopp det folk genererer med sine daglege digitale vaner. Å starte med det som tema representerer difor noko som er kjent for dei fleste potensielle lesarar. Det som gjerne ikkje er så kjent er at dette fenomenet av mange reknast som ein revolusjon innan bedriftsleiing. For privatpersonar er det i dei sosiale mediene at mykje av desse store dataene vert generert, og for bedrifter er dette interessante data å analysere. Dirfor vert sosiale medier teke opp tidleg i boka. 


Del II: Forretningssystem


Den neste delen av boka tar for seg forretningssystem. CRM (handtering av kunderelasjonar) og SCM (leiing av forsyningskjeda) vert gjennomgått før ein ser på korleis data kan strukturerast for både datafangst og analyse. Så vert logisk og fysisk struktur for applikasjonar gått gjennom før fleire forretningsapplikasjonar vert gjennomgått. Den digitale butikkfronten, altså nettbutikken, knyt forretningssystem saman med kunden via nettlesaren, og smarttelefonen vert meir og meir vanleg som klient til alle typar applikasjonar. 

Kattar er ein stor del av den digitale kvardagen.

Del III: Digitalisering og digitale einingar


Etter at ein har sett nytten av ulike typer system i dei to første delane av boka skal det verte lettare å forstå teknologien som ligg bak. Korleis vert informasjon digitalisert, kva slags einingar vert brukt til digitalisering og korleis vert denne digitale informasjonen delt mellom maskinar? Det er temaet for del III.


Del IV: Digital forretningsdrift


Boka har frå første kapittel fokus på gevinstar. I den siste delen er tanken å knyte det digitale opp mot forretningsstrategi. Korleis kan data og forretningsapplikasjonar støtte opp under prosessar i bedrifta, prosessar som i sin tur skal hjelpe bedrifta til å nå strategiske mål? Formålet med forretningsapplikasjonar er å hjelpe bedrifta med å skape verdiar, og å hjelpe bedrifta med å oppnå konkurransefortrinn. Denne delen har og fokus på datatryggleik og grøn IT. 

Ellers har eg fått stadfesta at boka skal vera ferdig den 6. august. Fram til dess skal eg gå litt nærare inn på dei ulike delane av boka i bloggpostane mine. Det vert spanande!